Viser arkivet for stikkord laiv

Rimelig føkka

Ukjendte mennesker møtes i leilighet på Tøyen. 13 damer, 3 menn. Oppdrag: konstruere ein vennegjeng med masse historie, intriger og felles opplevelser. Ein stor konstillasjon av opne og monogamiske forhold.

Les meir…

Fiktiv kjærast i to timar

Camilla Tulin heitte eg. Ein lesbisk lærar på Tøyen skule. Sliten, deppa, ulukkeleg. Med kollegaer eg ikkje lenger prata med, og som var så mykje flinkare enn meg til å halde styr på dei testosteronfylte elevane i klassen. Men kollegaene var ikkje problemet denne laurdagen. Det var forholdet mitt til Jenny.

Ruling element: tears
Main bodyparts: eyes
Theme: Projecting bad self-image onto the significant other

Jenny. Hjelpepleieren eg hadde møtt 18 mnd tidlegare på ein hyttetur hos felles bekjente. Vi hadde hatt det veldig bra. No var alt så masete, ho maste så jævlig; hyttetur her, tur til Thailand der, komme å ete middag sammen, gå ut og ake. Ho slutta aldri å mase. Alltid skulle ho klage på korfor eg aldri tok initiativ til noko som helst, hinte om kvifor eg aldri tok på ho lenger.

They stand in a row in silence. The trains. The trains at the station. Everything so silent today. You screamed out so loud, too much delight. Not even seagulls scream today. Will we ever meet that way again? As we did that morning? Will we ever meet at equals, as siblings, as lovers? Capable of giving love, capable of receiving it?

Did I try to tell you something? Tell you something through my body? Did you listen when I spoke? Did you forget what I said? Did you cry when I jumped into the taxi, or were you like me, writing in your own diary?

Jenny forstod ikkje kva eg prøvde å fortelje. Og eg klarte ikkje å få det ut. Kva ville eg eigentleg? I det eine sekundet ville eg stikke på hyttetur, prøve å tru på framtida, innbille meg at alt var bra, men så tar ho på meg, eg stivner, endrar meining og latar som om eg har vore utro. Eg vil at også ho skal kjenne sinne, ikkje berre sitte der å late som ingenting.

Things you might do
* Go to the bathroom, stare at yourself, try to cry, knock your head into the mirror
* Scratch the back of your head
* Focus on the table, let everyone else be distant
* Picture her screaming in ecstacy

Det er nyttelaust. Ho vil berre ikkje innsjå det. Ho skuldar på jobben, ikkje meg. Blir sint på kollegaen min, ikkje på meg som ville det skulle skje. Eg blir ikkje hørt. Det når ikkje fram. Vi endar opp med planar om å flytte saman, reise på hyttetur og late som ingenting. Kjærlighet i fornedringens tid – interaktivt drama.

fiktivt

Annonse